LokalAvisa.no > Hemnesværingen søk   mail
 
 
© Tore Furuhatt
Vi vil gjerne høre fra deg, -send tips, hilsninger, og kommentarer til lokalavisa@gmail.com

Annonser


Klikk her for gå til hemnesjazz.no.

Klikk her for kjøpe billett

Klikk for å gå til Helgeland Sparebank sitt nettsted
Nyheter 08/08 2017
RAGTIME - FOR SWINGENDE
Tekst/foto: Tore M Furuhatt
Foto: Tore M Furuhatt

Igjen ble det en magisk – og svett – times tid på friluftsarenaen Lapphella på tredje dag under Hemnesjazz 2017.

Konferansier Dagfinn Nordbø (bilde 1) kunne introdusere en pianist i verdenstoppen. En velskolert pianist med klassisk utdannelse, og som dessuten har spesialisert seg på ragtime og tidlig jazz til et nivå som få, om noen, kan matche. For ikke å si overgå.

– Morten Gunnar Larsen kan nesten sies å være ragtimens far – og mor - kom det fra Nordbø før han overlot scenen til en musiker som i flere ti-år har hatt utrolig mange jern i ilden her hjemme, og ikke minst i USA. At han har norsk jazzlivs høyeste utmerkelse, Byddy-prisen, skjønner man godt ved å se på hans merittliste.

- Jeg er utrolig glad for å være her på idylliske Lapphella, og at Hemnesjazz ønsker å ha med denne type musikk med på festivalen. Det er alltid fint å være her på Hemnesberget. Sist jeg var her var i lag med Ophelia Ragtime Orchestra, sa Morten Gunnar Larsen (bilde 2) før han begynte for alvor (bilde 3).

Larsen dro publikum straks med inn i ragtimens spesielle verden både verbalt og musikalsk. Fra første nummer ble stemningen helt elektrisk på Lapphella. De 226 publikummere (registrert med telleaparater) satt henført i solsteiken. For noen ble solsteiken så heit at de etter en tid flyttet seg til skyggen. Kjente og mindre kjente verker av Scott Joplin og Jelly Roll Morton og andre kom som perler på en snor. Tidvis løp fingrene til Morten Gunnar Larsen så fort over tangentene på pianoet arrangørene hadde lånt av Hans-Christian Graven Larsen, at man var fristet til å tro at han hadde mer en 5 fingre på hver hånd. Eller at han spilte firhendig med seg selv. Ikke rart at hans foreløpig siste soloplate har tittelen ”Fingerbreaker”.

En annen ting folk la merke til og ble storligen imponert av. Ragtimens mester hadde ikke et eneste noteblad foran seg. Bare ei settliste som en påminnelse for seg selv foran introduksjonene til de ulike nummer.

Da konsertens siste nummer var spilt og trampeklappen ingen ende ville ta, takket Morten Gunnar Larsen varmt for applausen (bilde 13). – Jeg skulle gjerne gitt dere et ekstranummer, men jeg må dessverre skynde meg til aulaen på lydprøve. Der skal jeg spille en ny konsert med Cantango om ikke så lenge, så jeg må bare fly. Dermed stakk han avgårde i full fart med kurs for aulaen, mens publikum ruslet ut av området (bilde 14) med en opplevelse i hjertet som vil bli der lenge.

De 14 bildene nedenfor trenger ingen flere kommentarer.

Foto: Tore M Furuhatt


Foto: Tore M Furuhatt


Foto: Tore M Furuhatt


Foto: Tore M Furuhatt


Foto: Tore M Furuhatt


Foto: Tore M Furuhatt


Foto: Tore M Furuhatt


Foto: Tore M Furuhatt


Foto: Tore M Furuhatt


Foto: Tore M Furuhatt


Foto: Tore M Furuhatt


Foto: Tore M Furuhatt


Foto: Tore M Furuhatt


Foto: Tore M Furuhatt



Ved toref, kl 10:40
 
Melding til redaktøren
Fra:
Min emailadresse:
Beskjed:
Søk i artikler
Søkeord: