Kapittel 3,
om bukserev som en spinnaker

-svette og wonderbaum

Telefon ringer: "Bjørn fra Nordan, kjør til St.-Truiden. Firma St. John har 22 tonn pærer som skal til Bama. Ringer senere ut på dagen".

Vi starter å kjører mot Brüssel, vider følger vi E 5 mot Liege, og omtrent halvveis tar vi av på National 22. Etter 4 timer er vi ferdig lastet.


På tur inn til Brussel

Mellom Hamburg og St Druiden

Neste oppdrag -..." kjør til Jork, der skal dere laste 4 tonn pærer". "Hvor i huleste er Jork?"

Etter ytterligere 2 timer stopper vi på Meer, grensen mellom Belgia og Nederland, her treffer vi flere norske og danske sjåfører som venter på oppdrag. Og når man ser på kroppsfasongen til dagens danske trailersjåfører, er det ikke vanskelig å se at de forbrenner mer diesel enn kalorier, og de ser ut til å ha et svært avslappet forhold til mosjon. Bukseræva ser ut som en spinnaker uten vindføring. Husholdningsbudsjettet, lønningen og reisekassen var samlet i en eneste klatt i baklommen, som var sikret med kjetting. Vi beslutter å ofre en hel time på en ordentlig spisepause. Biff igjen - selvfølgelig. Selv om kolestrolnivået absolutt ikke tillater inntak av biff. Kanskje ikke så sunt for nedre del av brystkassa. Lufta var sånn litt tjukk av kaffedamp, røykelukt, middagslukt og freske replikker. Av og til hørte vi høy latter og tilrop, idet en kjent kom inn døra, eller en annen reiste seg travelt fra bordet for å dra videre. "On the road again......" Etter et bedre måltid går turen videre nord over gjennom Nederland, vi passere plasser som Utrecht, Amerfoort, Appeldoorn, Hengelo et kort stopp på De Lute for å fylle diesel og " sleike frimerker", videre går turen forbi Osnabrück, Bremen og vi stopper ut på natta, 4 mil S for Hamburg. Kartet har vi studert nøye å funnet ut av vi skal ta avfart 42 mot Cuxhaven.

Den store dieselmotoren som står og rumlet fredelig på tomgang, tåka og frostrøyk stiger opp mot himmelen som svakt begynte og lysne i fjerne. Vi står opp kl 7, trekker fra gardinene og ser ut, marka helt hvit av rim temp. er -2,5°. Vi kjøre til Jork, firma G. Wegener, 4 tonn pærer er blitt til 6 tonn. 28 tonn netto pærer er i det meste laget. Vi må derfor ta ferga Kiel - Oslo for å sleppe å kjøre gjennom Danmark. Danskene er litt ivrige med denne vektkontrollen..


Hamburg

Autobahn gjennom Hamburg

Vi ankommer Color Line’s ferge terminal god tid før avgang. Vi ser fram til en dusj, mat og litt tax-free shopping. Fergen fra Kiel til Oslo er ikke så mye å skrive om, bortsett fra at vi møtte en gjeng norske sjåfører som nærmest falt i staver på overfarten. Vi går til veldekket matbord sammen med flere ny- dusjede yrkeskolleger. Diesel, svette, skjeggstubber og Wunderbaumlukt måtte vike for såpe.

Det er fredag morgen. Prinsesse Ragnhild har klappet til kai i Oslo med 300 passasjerer og 30 mer eller mindre opplagte yrkessjåfører. Tollekspedisjon og kontroll av bil og last er det som gjenstår før man kan kjøre for å losse. Jeg går i snøslaps og null grader til ekspedisjonen. Det er fullt i den lille gangen, så tyve av oss må stå ute. Etter en time er det endelig min tur. Den kortklipte dama er ordentlig i draget. Bilnummer? Hun får det, går gjennom papirene. T-parirene blir nøye gransket, grenseovergangsattesten stemplet med kongerikets stempel og arkivert omstendig.

Etter lossing på Bama, gikk turen til ASG der det ble lastet opp for Bodø.

Hjemturen går uten de store begivenheter, og jeg kan sitte og nyte det fascinerende landskapet som veksler dramatisk med få kilometers mellomrom. Fra snødekte kornåkrer til uendelig granskog til slakke bakker, store vidder for å ikke snakke om nedstigningen til Graddis.

Vi kommer oss gjennom ruten uten problem eller forsinkelser av noen art. Vi ligger til og med litt i forkant av tidsskjema.

Vi fortsetter som vanlig om en dag eller to eller tre, der vi blant annet får høre hvordan det er å delta i Rally Hamarøy med trailer....