Bjørn Are tester byer i inn og utland!.

Høsten 1998 begynte eg å planlegge en ekspedisjon til København. Avreise sommeren 1999. I ettertid har ekspedisjonen blitt referert tell som Køben 1999.

Planlegginga hadde ei stusslig fremdrift, faktisk blei den heilt avglømt. Den dukka ikkje opp igjen førr at det blei sommar og regn. Ja så mykje at det tell og med regna mella elingan. Ekspedisjonen gikk over i en ny fase, nemlig type spontanitet. Så da va det bære å hoppe på neste fly tell sagnomsuste Danmark.

E no Gardermoen stor så e Kastrup mykje større, også e den oversiktlig i tillegg. Første del av ekspedisjonen, det å komme seg tell Kastrup gikk som smurt. Så va det bære å ta fatt på neste del åog prøve å lokalisere deltaker nummer to i den etter hvert så legendariske ekspedisjonen, og det kunne straks bli litt værre. Utrulig nok gikk det ufattelig lett, det kain vel ha nokka med å gjøre at han fant meg. Å unnskyld. Deltaker nommer to va den legendariske SAS-Fokker-flygar ifrå Å, han Martin Ernstsen.
Så va det bære å iverksette.

Det første man oppdage e at København e en meir international by enn Oslo og enn heile Norge. Hadde vorre ca 3 min i byen da vi kom rett opp i en demonstrasjon før han Abdulla Ushalan, eller nokka sånt.

Matstellet, også denna tellinga

Det hende jo at man blir sulten så litt lunch hadde vorre digg, men i Danmark e det heilt umulig å få seg lunch. Førr Danskan har nemlig funnet ut at heile verden har feil så dem har kalt lunch før frokost, men ka e då frokost?. Hvilken logikk?. Når vi fikk avklart div sånn så at biff e bøff, mellom e mellem og at ka fan e det du gjør e hva fanden laver du, da gikk det mykje lettar å forstå ka dem sa.

Så vandra vi ut byen med stor "B" for å se på skogen av butikka. Det e ikkje nokka belligar der enn her heime, nesten så det va dyrar tatt i betraktning at dem har sterkar krona enn i Norge. Nok et emne man kain filosofere over.

En Normann va inne på et supermarked å då han sku betale då han såg et skilt der det stod at det blir ikkje solgt stærk øl tell personer under 16år. 16-åringa; sterkøl, kain det stæmme? Så han pekte på skilte og sporte om det var sant, da svarte kassadama "Jæ de er blivet meget strænge". Hau hau.

Det som eg sleit mest med va tellesystemet demmes. Selv om man veit at det e snes det regnes i, så e man ikkje snar nok tell å regne om, så eg brukte bære stor penga og endte tell slutt opp med fleire bærenett med mynta. Upraktisk.

Ingen motbakka

Byen e nydelig den bær preg av storhet, flott arkitektur, men det e jo steike flatt der ikkje en einaste bakke. Jo det e kanskje en og den e stusslig, den e omtrent som telehivan her heime. For de som har løst tell å valfarte tell bakken så ligg den rett ved sia av Zoologiskhage. Husk at det går ikkje guida tura dit, man må finne den sjøll.

Uteplassa, restauranga og spritutsalg e det meir enn nok av, om kveldan e det et yranes uteliv i gaten, levanes musikk og stemninga e på topp. Vest eg ikke tar mykje feil så e det ikkje straffbart å drekke på offentlig sted. Det e ei sannheit som må takes med en neve salt.

Buss-sjåføra e sinnssyk, før gasspedalen har kun to stillinge, -det av og på. Så her e det null problem å bli kvalm, veldig lett. Taxi sjåføra e ikkje nokka likar. Bilan kjøre i minst 80km inne i byen så vest man av overmot sku finne på prøve å dreste seg tell å krysse gata, mens lyset e røtt då e man rape gal. For det første leke man med livet, jaja live e no altis en lek, og for det andre så kain man resikere å få 800kr i bot vest man blir tadd. Når man endelig har klart å karra seg trykt over gata så e sjansan stor førr å bli møura ned av en galning på sykkel, førr dem finnes det mange av der nede.

Va en svipptur innom Malmö, Skåne. Det kain eg løyva dokker at der slit man med å forstå ka dem sei. Han Martin meinte at vi måtte teste gokartkjøring mens vi va der, og så blei det. Hu hu hu, det reiv det kåk.

Taxi systemet der e bære fantastisk, å jubelen ville ingen ende ta. Dokk sjønne det at det kosta bære 39 kr å reise korr som helst innenfor bygrensen. Glimmers.

Køben 1999, nærma seg slutten. Eg satt på flyplassen å venta på departure, men det skjedde ikkje nei,før dem venta på catering bilen som sku komme med en lusen loff bette tell kvær av passasjeran, men kom den nei. Det gikk over 40 min før den kom. Når vi endelig kom oss tell Gardermoen va vi nesten en time forsinka med berre 25 min tell flyet nordover gikk. Ankomsthallen va full, det endte med at eg måtte levne bagasjen for å nå flyet. Det va på håret at eg rakk flyet. Bagasjen fant fram ette mykje om og men.

Nok en gang Bjørn Are Ernstsen for Søndre Senniens Budstikke på full fart videre!.