Bjørn Are sjekke julestemninga!
–og kommer med flere dramatiske obeservasjoner og avklaringer i forbindelse med jula, og avslører hvorfor akkurat du får slepetau kjøpt på Statoil i julegave..

Så e den tia her igjen, den tia som kvinnfolkan digge me hemningsluas shopping, - og manfolkan hate, ivertfall 97,9% av alle mannfolk. Ofte hørt: Ikkje enda en butikk! Eg klare ikkje meir! Ette 102 butikka har man mest løst å legge seg ned å hyle at no får det pinadø holde for i dag, men neida da ska man ivertfall innom 102 butikka tell.

Det e nokk mange rundt omkring i Norges land selv korr man minst vente det som har hadd traumatiske opplevelsa pga julehandelen, og heilt sia forige jul har 97,9% av oss grua seg tell at julehandelen tar tell for fult igjen. For då veit vi at for å overleve må vi forandre oss tell en gjeng me zombia som hensynsløst ture fram for å oppnå det umulige, nemlig å bli ferdig med julehandelen i tide. Overkommandoen (ofte kalt bedre halvdel) har lett for å overta styringa fulstendig for det har ho gjort tusen ganga før når ho stelle tell jul. Ofte med stor "sukess". Bake 48 sorta, vaske høgt og lavt, stryke minst 400 duka, henge opp ufattelige mengda julepynt og handle, handle å atter handle.

Når man kjem inn i butikka så får man bakoversveis for da oppdage man at det evige ræset om å først komme seg tell frysedisken for å kjøpe pinnekjøtt, ribba osv har alerede starta. Nokka man alerede stort sett va klar over (vane). Så vest man da velg å fortsette inn i jungelen av julepynt og 1000 andre gerninga som og har dresta seg ut for å prøve lykken, må man først bane seg vei gjennom av skogen av folk, bære for å konstatere at det e klore merka i frysedisken og at den e tom. Heldigvis så har Nordnorges Salslag altid litt exstra på lager så stort sett klare dem å oppfylle alle sine inerste ønska om å få ribba/pinnekjøtt tell jul. All ære tell NNS for det.

Julegava, det e ikkje bestandig like lett å finne ut ka man ska gje, men når man endelig e ferdig har man fått ei indre ro som bære e heilt fantastisk. Den forsvinn fort på lille julaften når man kjem på at man ikkje har kjøpt jule gava tell alle man sku. Da e Statoil go å ha, et slepetau i fra Statoil har jo alle bruk for. Forresten så har eg ikkje tall på korr mange slepetau fra Statoil eg har fått i gave, mange. Ironisk ka?.
I denna sammenheng har eg filosofert over ordtaket "Som julenissen på kjeringa" eller nokka sånt. Her tur eg at det e litt feil skriving, for det vise seg ofte at vi mannfolk har en egen evne tell å bli overaska når vi oppdage at vi ikkje har fått unna gjort det vi sku tell jul. "Som julekjerringa på mannen".

Midt i julestria når julaften nærme seg så må man huske at jula e mest mystisk for de minste, og det hos dem vi finn de største gledan. Så derfor som fast tradisjon bør man ta de minste me på alle gjøremål i julestria. Det e et barn i oss alle. Bake pepperkake, lage jule pynt, skaffe juletre også videre.

Mens livet stesse videre e det fint å kunne sette seg ned å ta seg en skikkelig julegløgg, og enn tell, og enn tell, og enn tell. Skål.

Så ska man kanskje på julebord, og prøve å ikkje rote seg bort i trøbbel i år å. Ska være usagt. Ingen kommentar.

Så e endelig julestemninga på plass, og da e julaften der. Igjen har man klart å oppnå nirvana.

Første julegave e et slepetau fra Statoil.

God jul og godt nytt år tell alle fra Bjørn Are utsendt for Søndre Senniens Budstikke i kassakø hos Steen og Strøm på Nerstranda, og som når han en gong får betalt og kommen seg ut ikkje blir å levere nokken testrapporta før etter jul…