NÅ HAR VI VASKA GOLVET, OG VI HAR REGULERT….
En direkte reportasje ifrå julestria i Fiskeridepartementet
av Øyvind Rasmussen

Ingen har ei bedre adventstid og julestri enn byråkratan i Det Kongelige Fiskeridepartementet. Førr aldri får vi så mye oppmerksomhet som når vi i desember skal beslutte kor stor kvotan førr det kommende år skal bli. Riktignok merke vi ei lita antydning tel politisk tøvær om sommern når en representant før kystfiskeran i Gisundet har oppdaga at seikvota ikkje strakk tel i år heller, eller att hr. Valvåg ved fiskeriforskningen i Tromsø føle at de blir avspist med smuler fra Det kongelige departement, men det e ikkje mer enn at vi står han av.

Men i adventstida da kan pr-kåte byråkrata være i avisa, og i ulike lokalmeldinge hver dag. No e det førræsten ei stund sia æ har fått æksponert mæ sjøll, men æ har fått en lovanes avtale med lokalradioen på Skjervøy. Dæm har lovt å foreta ett dybdeintervju med mæ i nær framtid. Dessuten vil mine "analyser av fisket etter snabeluer på mellomgrunnen på Solbergfjorden" nå frem til de aller fleste ettersom han Helge Noralf skal eksponere mæ i zaiber-speis.

Men telbake tel stemninga her i departementet. Sjelden oppleve vi så mye varmgang i skosålan som i desember. Kvoter skal settes, penga på statsbudsjettet skal fordeles, retningslinje og forskrifta skal skrives, fiskarlaget skal tas tel etterretning, politikera skal vurdere og beslutte, og Fylkesordførera og Sametinget skal komme med sine innspill.

Faktisk kan det bli så mye førr oss stakkars byråkrata som bare e vant tel å ta imot telefona mellom halv ett og 1235 på dagen, at tel å med vi kan føle oss litt utilstrekkelig.

I dette arbeidet med reguleringan og kvotebestemmelsan førr neste år e æ satt tel å spekulere koss’n de ulike bestemmelsan og reglan slår ut i forhold tel distriktspolitiske mål som at det fortsatt skal bo folk langs kyste av Norge. I en sånn sammenheng e det greitt å ha opphavet sitt fra Stonglandet. Førr vess æ skulle gjøre førr mye søring av mæ sjøll og meste oversikten over korr æ kommer fra, og over ka som e viktig førr små kystsamfunn, så e det alltids nån som hente mæ ned fra stjernehimmelen å minne mæ på det.

Men i denne hektiske adventstida så vet at det fins en ende på alt dette stresset. Førr når Statsråden har reist hjem tel Lofoten og helgefredninga har satt inn, da senke roen seg atter en gang over Det Kongelige Fiskeridepartement. Og denne stillheten vil vare ett helt år, bare no å da avbrutt av en representant for kystfiskeran i Gisundet som har oppdaga at seikvota ikkje strekk tel det året heller…