Bjørn Are Ernstsen

Presenterer

Rustholka

-ei fortelling fra

begynnelse tell slutt

 

Mål: Gi ei kort innføring i Russiske trålera basert på uttalige besøk ombord i dem
før å reparere ett eller anna elektronisk utstyr

Versjon: 2.1 (dvs at den e skrevet 2.1 ganga før oppnådd ønskelig resultat). Oppgradert tell å takle år 2000 problematikken. Utarbeidet i sammarbeid med en PC. For Søndre Senniens Budstikke.

Takk: Takk til alle Russiske trålera som eg har vorre ombord i, og latt meg fått se på forholdan.
Ellers retter eg en spesiell takk tell han Martin og han Andreass som har vorre moralsk støtte. Som man også har konsumert store mengda Pizza med.

 

Det e masse å sei om Russiske trålera, men det som karakteriserer en god del av dem e at stort sett så e dem en einaste rustklomp å vel så det. Enkelte båta e det så dårlig stelt med at man må passe seg så man ikkje trør igjennom dekk. Eg har opplevd at leideren har vorre så opprusta at eg har tvilt på om den i det heile tatt holdt. Andre ting å ta med e at russeran stort sett reparere alt sjøll, det e ikkje akkurat bestandig så positivt. Eg har blant anna sett at dem bruke palla, planka, plastkassa og tau tell å bjore båtan i hop på beste måte. Det e jo prisverdig det, men det må no Fan meg være måte på.. Eg har hørt om en del prosjekt som har gått rett på tryne, blant anna om en Norsk båt som hadde en russisk elektrikar ombord. Kapteinen hadde fått seg ny PC, men da dem fikk montert den så oppdaget han at musa ikkje passa. Han kom i skade for å nevne det for elektrikaren som straks gikk igang med å reparere den. Dvs han begynnte å lodde ledningan direkte inn på kortet inne i PC-en. Det endte med at maskinen tok kveld med et smell.

Ombord i båtan e det ikkje akkurat fint, heller motsatt. Ubehagelig. Ja man kain jo lure når man høre at rotten e så stor at dem har eia lugar.

Marerittet ombord e ikkje forholdan, selv om at dem veie høyt, men å få underskrift og stempel på regninga. Når man har jobba seg gjennom skit å lort, kikket seg over skuldra for å ikkje bli angrepen av kakkerlakker, så må man få underskrift og stempel på regninga. Det e da man oppdage korr ekkelt livet kain være. For det første så kain ikkje kapteinen Engelsk, fingerspråket e han ikkje så verst på, men ka hjelpe det når han e halvsnytt. Så da e det bære å krangle så godt så man kain, det e faktisk så at man må hæve stemmen, og da meine eg hæve stemmen. Det e nesten så at man må begynne å true med å ta med seg utstyr før dem sjønne alvåret, enda da har det ikkje heilt godt opp for dem. Det kain gå så langt at man må vise dem vinter veien, men det e heller skjeldent

Det florere historie om at Russeran har brukt feskebåtan tell spionskip, det sies at under båtan finnes det gjerne en stor, og da meine eg stor ekkolodd svinger som båten faktisk e bygd rundt. Kapteinan har det med å skryte av at den blei brukt tell å se ette ubåta. En anna ting e at på båtan så e det ferdiglaga stativ tell å sette kanona på i tilfelle krig. Husk no det at alt e relativt. Nei la oss snakke om nokka anna.

Konklusjonen: Russiske båta e å blir rustholka, men utstyrsmessig så e dem fullt på høyde med andre, men ka hjelpe no det. Treng eg sei meir?.

Tell etter tanke:

Det e fleire ting man kain sei om Russera, men det som e sikkert e at Russland e kraftig nedkjørt og mangle stort sett det meste, så når alt kjem tell alt så e det nok mangel på ressursa og ikkje på vilje. Før stort sett så e dem flink med det dem gjør.

Bære for å ha det på det reine så har eg vorre ombord i heilt nye russiske trålera og dem e like fin som et kvert norskt nybygg.

Bjørn Are Ernstsen for Søndre Senniens Budstikke sist sett på kino for å se filmen The Blair Witch Project